Symptomer på fosterhypoksi i svangerskapet

Alle nyttige stoffer, og oksygen, inkludert det fremtidige barnet mottar fra mors kropp gjennom moderkaken. Utilstrekkelig oksygen kan forårsake oksygen sult av fosteret - hypoksi. Kronisk hypoksi utvikler seg under graviditet og under arbeidskraft kan utvikle seg til en akutt form. Alvorlig hypoksi blir også observert under graviditet og har uopprettelige konsekvenser.

Tegn på føtal hypoksi

Tegn på føtal intrauterin hypoksi i tidlig graviditet er ikke tilgjengelig, og diagnosen er nesten umulig. Det er mulig å foreslå utviklingen i tilfelle når moren diagnostiserer jernmangelanemi.

Symptomer på intrauterin føtal hypoksi under graviditet vises etter attende eller tyvende uke. Fra og med denne tiden begynner babyen i livmoren å bevege seg aktivt, og hvis aktiviteten øker eller minker, bør moren være oppmerksom på det. Før du bestemmer fosterhypoksien selv, må du vite at fosteret beveger seg mer aktivt med en mild form for patologi, og den tunge formen bremser bevegelsen, gjør den treg og sparsom. I dette tilfellet må du søke lege.

Hvordan oppdage føtal hypoksi?

Før du bestemmer føtale hypoksi, utfører legen følgende undersøkelser:

  1. Ultralyd undersøkelse . Når hypoksi er observert forsinket utvikling av fosteret, stemmer vekt og størrelse ikke overens med graviditetsperioden.
  2. Doppler . Den moderkreft og livmorarterien forverrer blodstrømmen, senker hjerterytmen (bradykardi).
  3. Kardiotokografi . Symptomer på fosterhypoksi i CTG kan avsløres etter trettende uke. I dette tilfellet Fostrets generelle tilstand er estimert til åtte eller færre poeng. Fosterets indeks er mer enn en. Basal hjertefrekvensreduksjon og i hvilen er mindre enn 110, og i aktiv tilstand er mindre enn 130. Denne typen diagnose gir ofte et falskt positivt resultat. Hvis studien viste uregelmessigheter, bør studien gjentas neste dag, og først da kan resultatet bekreftes.

Selv om du vet hvordan føtal hypoksi manifesteres og hvordan du gjenkjenner sykdommen, kan bare en kvalifisert spesialist diagnostisere det. Du bør høre på kroppen din og reagere på alle de alarmerende samtalene og spør etter råd fra en lege.